Kragerøterne er en klinkbygd 2-manns seiljolle, tegnet av Carl Iversen fra Kilen i Kragerø i 1939. Båttypen har stor utbredelse i Kragerø og omegn.

Båten var opprinnelig bygd som juniorbåt, for å gi lokale juniorseilere et entype regattaalternativ til seilprammene. 

Totalt er det bygd opp mot 700 Kragerøterner.

Lengde               512 cm (17 fot)
Bredde                146 cm
Seilareal              7,75 m2
Skrogvekt           min 120 kg

Kragerø Seilforening arrangerer årlig klassemesterskap og Skåtøy Rundt for Kragerøternene i tillegg til at klassen deltar i de øvrige regattaer.

Mer informasjon om Kragerøterna finner du på Facebook: Terneklubben – Skåtøy Rundt.

Kontaktperson: Leif Inge Thorsen, mobil 902 08 769, e-post leif.inge67@gmail.com

Off piste seiling / Sundseilas i Kragerøskjærgården

Arrangeres årlig i juli måned. Følg med på Facebook

Se også denne siden




Kragerøterna - et eventyr fra virkeligheten

Av Leif Inge Thorsen, august 2023

Det er ingen hemmelighet at det i tidligere tider ble sett på som snobberi å seile, og at det var mest forbeholdt borgere fra en høyere samfunnsklasse å bedrive denne fritidsgeskjeft.

”Kragerøternas” tilblivelse hadde ironisk nok bakgrunn i pramseilasene, som unge gutter

fra de tre bydelene Øya, Løkka og Hovedbyen, arrangerte.

Dette var gutter, om ikke fattige, men som måtte ta til takke med det utstyr man hadde. Derfor ble

seilasene sett på som unfair, fordi ingen av prammene eller seilene var like. Prammene var av

forskjellige lengder og hadde forskjellig seilareal.

Da lysten til å kunne delta i Seilforeningens ordentlige seilaser etter hvert ble så stor at et ønske om

dette ble fremsatt før en regatta, førte dette til forargelse blant de finere herrer i foreningen.

Pramseiling kunne umulig blandes inn, mente man.

Da var det konditor og mangeårig medlem, Ragnar Pedersen, opplot sin kraftige røst, for han

hadde i lengre tid innsett at disse ungdommene kunne bli fremtiden for foreningen.

”Om ikke dommerne vil starte pramklassen, går jeg på land og gjøre dette selv,” ropte

han. Planen var egentlig å seile sin egen ”Ciro”. Resultatet ble at prammene kom med, og siden hadde Seilforeningen egen pramklasse i flere år.

”Ternepappa”

Men guttegjengen begynte snart å drømme om en liten entypebåt. De la dette frem for Ragnar Pedersen, som i 1938 hadde blitt formann i foreningen. Han tok intiativet og luftet dette på et medlemsmøte 22. april 1939. Det ble også tatt opp å opprette en junioravdeling i KSF.

Junioravdelingen ble konstituert på et møte 10. mai. På samme møte ble det tatt til orde for å innby til en konkurranse om en mindre seilbåttype som juniorbåt.

På styremøte 15. juni 1939 ble det fremlagt to tegninger, henholdsvis en model fra Kristen Jensen og en modell og tegning fra båtbygger Carl Ing. Iversen, og allerede på et styremøte 17. juni samme år, ble de første bestemmelsene vedr. båten, fastsatt.

Kragerøterna ble født, og de to første ble bygget og sjøsatt i august 1939.

Carl Inghardt Iversen hadde et stort velrenomert båtbyggeri på Hestøya i Kilen, som var viden kjent for sin kvalitet og leveranser. Ragnar Pedersen ble etter dette ofte omtalt som ”Ternepappa” i seilerkretser.

Vinnerbåten fikk navnet ”Kragerøterne”, og har en lengde på 5,12 meter og bredde 1,46 meter.

Storseilet er spririgget, og det totale seilarealet med fokk, er på 7,75kvm. Terna er beregnet å seiles av to personer, men den kan fint seiles alene. Terne nr. 1 og 2 ble bygget og sjøsatt i august 1939.

Prisen for ei seileklar terne var 225 kr + 50 kr for seil. Det var omtrent det samme man måtte betale for en sykkel på den tiden.

I løpet av de to første åra ble det bygget over 160 båter, og selv den dag i dag bygges det nye ”Kragerøterner”. Hittil er det bygget over 700 båter.

”Ternekongen”

En av de mest driftige båtbyggerne var Birger Braatø, som på folkemunnet fikk kallenavnet ”Ternekongen”. Han var en fremragende seiler og inntil sin død hadde han bygget ca 120 terner.

Den første ble terne nr 14 ”Jomfruen”, mens den mest berømte ble hans egen, 153 ”Bravo”.

Men det er ikke bare profesjonelle båtbyggere som har bygget terner. Mange av dem er bygget av optimistiske amatører som har stått i kjellere, låver og naust med et brennende ønske om

å seile i en selvbygd terne. Felles for alle ternene er at de er bygget etter de samme strenge regler og mål som i 1939, og alle må kontrollmåles før de får lov til å stille til start i regattaer.

Strengere regler fra Norges Seilforbund.

Inntil Norges Seilforbund ble stiftet 1. februar 1970, var det Kongelig Norsk Seilforening som hadde fungert som landsforbund. De hadde godtatt vedtektene på Kragerøterna, og siden 1968 var det arrangert offisielle Norgesmesterskap i klassen. Det nye forbundet satte nye krav til de forskjellige

seilklassene. Alle seilklasser måtte ha sin egen klasseklubb, og i 1976 ble ”Terne-klubben” stiftet.

Målet var å lage klasseregler, som tilfredsstilte de nye kravene, slik at terneklassen fortsatt kunne arrangere godkjente Norgesmesterskap.

Klasseklubbens hovedformål er å fremme interessen for Kragerøterna som regattabåt og verne om de strenge regler og mål de bygges etter. Terneklubben har også ansvaret med å oppbevare alle målebreva på ternene og bistå arrangørene av Norgesmesterskapet i klassen.

Årsmøte i klubben holdes hvert år under NM. Et NM mesterskap krever 20 eller flere båter. Siste året som Norges Seilforbund godkjente mesterskapet som et NM var i 2011, siden har mesterskapet betegnelsen Klassemesterskap.

Ønsker dere å vite noe mer om Kragerøterna, kan vi anbefale videofilmen som ble laget til 60 års-jubilet i 1999. Denne fåes ved å kontakte undertegnede. Ellers møtes ternefolket på Facebook: ”Terneklubben – Skåtøy Rundt”.

Leif Inge Thorsen leif.inge67@gmail.com